Sosialisme

De første som tok i bruk ordet sosialisme er utopiske sosialister som Robert Owen, Charles Fourier og Saint-Simon, i det tidlige nittende århundre. Senere brukte de revolusjonære kommunistene Karl Marx og Friedrich Engels ordet, mens Eduard Bernstein var blandt de som ønsket en gradvis samfunnsendring. Historisk sett inkluderer altså ordet sosialisme både den revolusjonære venstresida og de som ønsket å bruke demokratiske og fredelige midler. Dette er noe som forårsaker forvirring omkring ordets eksakte mening. Den russiske revolusjon i 1917 avklarer delvis dette, siden de to sosialistiske tradisjonene fikk forskjellige navn: de revolusjonære kaller seg kommunister, mens de ikke-revolusjonære kaller seg sosialister eller sosialdemokrater.

Revolusjonære eller ikke, sosialistene er enige om nødvendigheten av å begrense utstrekningen av privat eiendom, og ønsker å øke offentlig eie. De anser også statlig planlegging som nødvendig for å regulere skadelige svingninger i det kapitalistiske markedet. Sosialistene er også enige om at sosialt og økonomisk demokrati et nødvendig middel for å gjøre samfunnet mer egalitært.

Uenighetene mellom de revolusjonære og ikke-revolusjonære sosialistene handler om graden av offentlig eierskap og graden av statlig planlegging. Kommunistene ønsker en utvidet form av det sistnevnte, mens sosialistene ønsker en blandingsøkonomi. Midlene for å nå målet er derimot avgjørende for skillet. Kommunistene ønsket en væpnet revolusjon, mens sosialistene ville bruke fredelige, legislative forandringer for å nå sitt mål om et klasseløst samfunn. Demokratiske sosialister vil plassere seg i opposisjon til både kommunismen og kapitalismen.

I nyere tid mener mange medlemmer av sosialistbevegelsen at det er nødvendig å reformere den sosialistiske doktrinen. Denne nødvendigheten er bekreftet av begge grener, de revolusjonære og de ikke-revolusjonære. Utfordringer som blir diskutert er statens rolle, offentlig eierskap og globaliseringen av kapital, nasjonal og internasjonal gjeld, fagforeninger, teknologiens nyvinninger og framtidens arbeidsplasser. Det er tydelig at debatten om sosialismen natur fortsetter, og ideologien vil utvikle seg deretter.

I tillegg til styreformen er sosialisme en type sosial organisasjon basert på proprieté-kollektivet, altså samfunnets og arbeidernes opphavsrett på produksjonen, en motsetning til kapitalismen og privat eie. Et viktig punkt i Karl Marx forfatterskap er viktigheten av at arbeiderne selv eier produksjonsmidlene, og ikke bare eierne av selskapene og fabrikkene.

Det kan oppsummeres i tre hovedprinsipper: sosialt eierskap av produksjonsmidlene, demokratisk styring av disse, og orientering av produksjon for å møte menneskets individuelle og kollektive behov.