Revolusjon og parlamentarisme

Fra slutten av det syttende århundret og gjennom hele det attende århundret, fant opplysningstidenopplysningstiden

sted. Gjennom dens samfunnsanalyse og religionskritikk kom urettferdigheten av ulikhetene mellom klassene fram. Det var snakk om tre klasser: adelen, de geistlige og bønder. Privilegiene som var tildelt adelen førte til store forandringer i de politiske regimer i Europa. England var det første kongedømmet som ble et konstitusjonelt monarki, etter den såkalte ærerike revolusjonen i 1688. Dette la grunnlaget for lover om inndeling av makt. Frankrike fulgte nesten et århundre senere da den franske revolusjon brøt ut i 1789. Det begynte med deklarasjonen av rettighetene til mannen og statsborgeren. Man sluttet å tro at kongen fikk sin posisjon fra det guddommelige, men fra folket. Statsborgerens rettigheter var «naturlige, umistelige og hellige», gitt til hver mann og kvinne ved fødselen. Den franske styreformen gikk fra å være et konstitusjonelt monarki i 1791 til å bli en republikk i 1792, og gikk da gjennom flere perioder før det stabiliserte seg som republikk i 1871. Disse to styreformene (konstitusjonelt monarki og republikk), spredde seg gradvis til alle stater rundt om i verden fram til i dag.