Liberalisme
Styreformer7th februar 2019
marita
Liberalismen er en doktrine av politisk og moralsk filosofi, basert på frihet og anerkjennelse av individet. Den er basert på idéen om at alle mennesker har naturlige og fundamentelle rettigheter som eksisterer uavhengig av kontekst, og som ingen makt har rett til å ignorere.
I den økonomiske delen av samfunnet ønsker liberalismen et utgangspunkt i markedsøkonomien. Den forfekter privat initiativ og fri konkurranse, og sammenfaller her med kapitalismen. I den sosiale og politiske delen, kjemper denne ideologien for en politisk og sosial liberalisme, og vil derfor begrense makthavernes ansvar og mulighet til å bestemme over moral. Liberalismen ønsker frie valg og at individets ønsker skal kunne oppfylles uavhengig av andres. Den forfekter at politikk skal skje i et miljø av fri debatt med en sterk rettsstat, samt et forsvar av motstemmer i samfunnet.
Spørsmålet rundt formuleringene «økonomisk liberalisme» og «politisk liberalisme» gir forskjellige svar. Liberalismen kan virke paradoksal på mange måter, til og med motstridende. Det «liberale» kan være å kreve at staten kvitter seg med tradisjoner som begrenser individets frihet, som lover som omhandler moral i den private sfære, eller privilegier hos noen grupper. Individets rett til å praktisere sine tradisjoner derimot, skal forsvares, som for eksempel retten til å praktisere sin religion. Økonomisk liberalisme gir staten mulighet til å gripe inn i økonomien, som ved å kjempe mot monopoler, fattigdom og mangel på utdanning. Noen strømninger innen liberalismen ønsker det motsatte akkurat her, nemlig at staten ikke skal kunne intervenere i den økonomiske sfæren, og heller respektere den frie konkurransen og behandle alle likt, uansett ståsted.
Statens begrensinger er stadig oppe til debatt mellom liberalister. De fleste liberaliser vil si at staten skal handle for å forsvare individers friheter som en del av en suveren funksjon, og mange av dem, som Adam Smith, Raymond Aron og Karl Popper, aksepterer, og til og med anbefaler, at staten griper inn i økonomien for å kontrollere og regulere.
Klassisk liberalisme, basert i høyere grad på frihet som en negativ rettighet (begrense handlingsrom for å tillate uttrykk alle individers friheter), motstrider seg sosial liberalisme basert på en frihet som en positiv rettighet (nødvendig beskyttelse mot økonomiske problemer og moralsk press i samfunnet, selv om det betyr å tvinge eller presse noen grupper for å nå dette målet). Dette betyr med andre ord å begrense friheter for at alle skal kunne ha dem, som vil hjelpe å gi like muligheter til alle innbyggere.