Tilgang på makt og politisk ytring

Måtene for å oppnå en tilgang på makt er bestemt av institusjoner, og er en del av det politiske systemet. De går også utenom og gjennom disse for de følgende grunnene. Tilgangen på makt er avhengig av det politiske livet, og med det menes at i dagens samfunn spesielt, er dette særdeles påvirket av forholdet mellom de politiske partiene, og deres forhold til opposisjonen. Tilgangen på makt og muligheten for politisk ytring overgår også statsorganisasjonen siden tilgangen kan skje gjennom midler som ikke har blitt forutsett av institusjonene. Med dette menes alle former for voldelig maktovertakelse, som statskupp og væpnet revolusjon.

Valgsystemet, basert på teoretisk antakelse av demokrati, oppsto i det tjuende århundret som et standardisert internasjonalt system av valg av ledere. Det finnes unntak, som er veldig fremtredende i Saudi-Arabia og sultanstyret i Brunei. Innen det demorkatiske system skiller vi mellom to former. Den ene formen er direkte og indirekte demokrati, med avgjørende eller representative mandater. Den andre er forskjeller i gjennomføringen, gjennom flere former for valgsystemer. Andre ikke-voldelige former for ytring eksisterer også, som demonstrasjoner, streiker, ikke-voldelig sivil ulydighet, boikott og pressekampanjer.