Liberale demokratier

Styreformer
11th september 2018

Uttrykket politisk system omfavner organisasjonen av makt og dens utøvelse innen en gitt politisk enhet. Det tradisjonelle skillet mellom monarkier og republikker, er en institusjonell forskjell som til slutt ble dømt å være irrelevant i dag. Vi finner i stedet diverse og varierte former for monarkier, fra de skandinaviske parlamentariske monarkier, til det Saudi-arabiske teokratiet. Det finnes like mange varierte former for republikker. Distinksjonen i dag handler mer om graden av demokrati som kjennetegner regimet. De kan være liberale, autoritære, totalitære eller demokratiske.

Det er fem viktige punkter som kjennetegner et liberalt demokrati. Det første er valg. De holdes jevnlig, alle borgere over myndighetsalder har stemmerett, og opposisjon blir annerkjent. Det andre er rettsikkerhet. Fundamentelle friheter er garantert gjennom rettssystemet og en grunnlov definerer makten til statens forskjellige grener. Det er også et tydelig skille mellom den offentlige og private sfære. Det tredje trekket er noe som ofte blir referert til som selve definisjonen på et demokrati: inndelingen i tre forskjellige maktapparat: den lovgivende, utøvende og dømmende makt. De er adskilt og kontrollerer hverandre. Det fjerde hovedtrekket er flertallets makt. Majoriteten bestemmer, mens minoriteten satt i opposisjonposisjon, er beskyttet. Samtidig er en veksling av makt mulig. Det femte punktet er skillet mellom stat og kirke. Staten er nøytral overfor religioner, og statens eierskap av kostnader og akitivteter i religiøse menigheter er begrenset.

Det er ikke alltid alle kjennetegnene er tilstede, for det finns unntak også i den moderne, demokratiske vestlige verden. I Storbritannia er statens overhode også den anglikanske kirkens overhode, og i Belgia blir katolsk undervisning finansiert av staten.