Den greske bystaten

Politikkens begynnelse
12th mai 2018

Opprinnelsen til politikk blir ofte forvekslet med historiene om statlig forvaltning og diplomati fra Midtøsten, og derfor også med den politiske tanke og de antikke greske bystatene. Derfor uttrykte den engelske eksperten på hellenisme hellenisme Moses Finley, at politikk «er en av de minst utbredte aktivitetene i den pre-moderne verden». Det er altså en gresk oppfinnelse, eller mer presist, en oppfinnelse som grekerne, etruskerne og romerne fant opp separat fra hverandre.

Gjennom det andre årtusenet f.Kr. i Hellas oppsto en perifer fortsettelse på Amarnasystemet. Som Jean-Pierre Vernant bemerket: «Middelhavet markerer ikke ytterkantene av et hav, eller et brudd mellom øst og vest. Eegerverdenen og den greske halvøy er sammenknyttet gjennom det anatolske platået på den ene siden, og Mesopotamia og Iran på den andre». På denne måten er den første kjente greske staten, kongedømmet Mycaenea, veldig likt nære østlige monarkier. Statene rundt Middelhavet, på tross av stor geografisk avstand dem imellom, lignet på hverandre. De var byråkratiske kongedømmer, og hadde til felles at de var preget av regulering av det sosiale liv, på forskjellige nivåer.

Fra det tolvte århundret f.Kr. ble kongedømmet Mycena svekket, og det førte til en gradvis etablering av en ny politisk enhet, byer som egne stater. De har tre felles kjennetegn: bruken av rasjonell diskurs, offentliggjøring av politiske handlinger, og troen på likhet for loven for alle innbyggere. Denne etableringen ugyldiggjorde gamle muntlige trasjoner, som fram til da regulerte det politiske og sosiale spillet. Mange lovgivere, samlet under et felles navn av sju vise menn, promoterte følgelig en ny sivil etikk, som bevitner om et ønske om å rasjonalisere jussen. Den kriminelle er ikke bare skyldig overfor sitt offer, men overfor hele staten.